Det er ikke uten grunn at Galapagosøyene er det ultimate reisemål for mange av oss med interesse for dyreliv. Den isolerte øygruppen 100 mil utenfor Ecuador, er bebodd av flere unike arter. Mangelen på rovdyr kombinert med minimal menneskelig tilstedeværelse, har bevart dyrenes fryktløshet, og gir muligheter til nærkontakt du ikke finner andre steder.

Haviguaner, blåfotsuler, skarver som ikke kan fly og verdens største skilpadder er noen av artene som hører hjemme på Galapagos. I tillegg finnes det blant annet pingviner (verdens nordligste), seler, sjøløver, havskilpadder, kamiguaner, fregattfugler og pelikaner.

Øygruppen består av 13 store øyer, 6 mindre øyer og mer enn 40 holmer. Fire av øyene er bebodde, i tillegg til at en femte øy hovedsakelig er en flyplass. Det meste av Galapagos er en nasjonalpark, og det er strenge regler for ferdsel.

Den beste måten å oppleve øyene på, er å reise på en liten cruisebåt. Da får du sett flere av øyene og artene, og du får virkelig oppleve hva Galapagos har å by på. Foto, dykking og snorkling er noen av aktivitetene Galapagos er som skapt for. Kombiner gjerne cruiset med et opphold på en eller flere av de fire bebodde øyene. 19 000 mennesker bor i dag fordelt på disse fire øyene, hvor de lever av jordbruk og fiske i, tillegg til turisme.

Galapagosøyene ble oppdaget i 1535, og dukket for første gang opp på et verdenskart i 1570. De ble kalt «de forheksede øyene» på grunn av sjøfolk som opplevde at øyene flyttet på seg. I virkeligheten var det sterke strømmer som gjorde navigeringen dit vanskelig.

Fra slutten av 1500-tallet til begynnelsen av 1700-tallet, ble øyene brukt som sjørøverbase. I 1793 begynte engelskmenn å utforske mulighetene for hvalfangst. Det var starten på store ødeleggelser. Bestandene av hval og skilpadder ble kraftig redusert, og pelsselene ble nesten utryddet. Enkelte underarter av kjempeskilpadden gikk tapt for alltid.

Den første innbyggeren på Galapagos sies å være en ire som strandet på Floreana i 1807. Han bodde der i to år før han fikk kapret en båt og tatt seg over til fastlandet.

I 1835 fikk Galapagos besøk av en 26-åring som senere skulle bli ganske kjent. Hans navn var Charles Darwin. Observasjonene han gjorde i løpet av fem uker på Galapagos, resulterte 24 år senere i boken «Artenes opprinnelse», som sjokkerte verden og endret menneskehetens syn på naturen og livet. Dette er i dag kjent for oss alle som evolusjonsteorien.

I 1925 emigrerte ti nordmenn til Galapagos, og i månedene etter fulgte flere norske skip med forventningsfulle menn og kvinner fra Norge. Planen var å drive hvalfangst og starte hermetikkfabrikk, og hver familie ble lovet 200 mål jord. Det gikk ikke like bra som de hadde håpet, og de fleste ga opp og reiste derfra i 1928. Stedet nordmennene grunnla er i dag Galapagos’ største by – Puerto Ayora på Santa Cruz. Det finnes også fremdeles spor av norsk bosetning på Floreana.

Det var først i 1934 at idéene om å bevare den unike faunaen og floraen på Galapagos begynte å ta form. I 1959 ble Galapagos (med unntak av områdene med bebyggelse) erklært en nasjonalpark av myndighetene i Ecuador. I 1978 havnet Galapagos på UNESCOs verdensarvliste.

I dag er Galapagos godt beskyttet av nasjonalparkregler som alle turister må følge. Reglene innebærer at man ikke får forstyrre dyrene eller ta med seg mat i land på de ubebodde øyene. Man må også passe på at man ikke forsøpler eller glemmer igjen gjenstander som dyrene kan spise eller skade seg på. På de ubebodde øyene må turister være i følge med autorisert guide, og det er ikke tillatt å overnatte.

Galapagos er et unikt reisemål som gir opplevelser for livet. Jeg håper Galapagosguiden kan lære deg noe, og at du vil få en fantastisk reise.